Romjulstur

Tekst: Jan Moritz Sørensen

Romjulen 2010 startet i første halvdel av september dette året.

Jeg har i en del år lekt med tanken på å tilbringe jul og eller nyttårsfeiringen utenfor Hordalands grenser. Men julens tradisjoner er familiens tid. Opparbeidete ritualer og forventninger til hvordan denne høytiden skal feires sitter dypt i den enkelte. Mine forsiktige antydninger om tanken på å reise vekk i julen har blitt kontant avvist, noe jeg bare kunne glemme. Veto var nedlagt og planer om slikt kunne glemmes. Her i huset sto juletradisjonene i høysete. End of discussion.

Nå har det seg slik at tre familier i Aniridi Norge bor mindre enn en halvtimens kjøretur fra hverandre på vestsiden av Bergen by. Etter noen turer til Hurdalsenteret der vi var blitt kjent med hverandre, har vi funnet ut at vi trives i hverandres selskap.

Vi treffes nå regelmessig med noen måneders mellomrom for å ha sosialt likemannsarbeid i regi av Aniridi Norge. Det dreier seg om hjemme hos besøk og turer i nærområdet med lek og moro for liten og stor. Mat er også viktig i disse møtene. Det å kunne sette seg ned å ha et måltid sammen med barna og et felles fokus på noe hyggelig er viktig for oss. Dette har vi drevet med et par år nå, så noen treff er det blitt etter hvert. Bekjentskap er blitt til vennskap, tillitt og trivsel.

Medio september i 2010 kom det en sms til fruen med forespørsel om vi kunne tenke oss og reise sydover i juleferien sammen med de to andre familiene. Vi tok en kort tenkepause, vurderte noen aspekter og sa oss interessert i å være med på tur. Det ble avtalt å møtes den 27. september for å se på alternative reisemål. For å gjøre den historien kort ble det denne kvelden bestilt tur til Gran Canaria for 7 barn og 6 voksne. Avreise 1. juledag om formiddagen. Med andre ord, julaften hjemme med familien og nyttårsaften under fløyelssvart sydlig nattehimmel sammen med gode venner. Ønsket om å tilbringe romjulen utenfor Hordalands grenser går i oppfyllelse.

Så var dagen kommet. Julemiddagen var fordøyet, presanger var pakket ut, takksigelser var avsagt og magen var litt i ulaget etter høyt inntak av kraftig kost, eller var det reisefeber, ikke godt å si. Det var første gang i historien at vekkerklokken var i bruk første juledags morgen. Vi ankom Flesland Lufthavn som siste ekvipasje. En svært stille flyplass møtte oss, kun passasjerer til noen få charterfly var til stede. Booking og tildeling av boarding pass gikk i rekordfart og det var tid for å vente på go to gate signalet. Gjengen var trøtt, men spenning og forventning var å spore. Så ble det ropt opp til ombordstigning, turen hadde endelig startet.

Etter fem og en halv time i luften setter vi beina på fremmed jord. Klokken er ikke mer en tre på ettermiddagen lokal tid, så det er mye igjen av dagen. Øya Gran Canaria utenfor Afrikas vestkyst er et velkjent feriemål for mange. Ikke så rart egentlig da denne øygruppen er kjent for å ha noe av klodens beste klima. Sommeren som møtte oss fikk romjulsfølelsen til å forsvinne som dugg for solen, bokstavlig talt. Utsjekking og transport til hotellet gikk knirkefritt. Førsteinntrykket av hotellet var bra og alle ble fornøyd med rom og utsikt som vi fikk tildelt.

Det var på tide å utforske omgivelsene, men før det kunne skje var det påkrevd med noe å spise. Maten på flyet var grei nok, men mengden mat var noe i underkant og timene hadde flydd av sted. Restauranten El Sultan er en del av hotellkomplekset og i umiddelbar nærhet. Vi finner stedet egnet og mat blir bestilt. Måltidet ble inntatt under åpen himmel i sommertemperatur og med julepyntete palmer som nærmeste blikkfang. Barna samlet seg rundt et eget bord og stortrives i hverandres selskap uten innblanding fra de voksne. Resten av ettermiddag og kveld blir brukt til å gjøre seg kjent med omgivelsene. Men en lang reise og sein kveld dagen før krevde sitt, det ble en tidlig kveld på alle.

Før vi reiste nedover hadde vi blitt enig om at dette skulle være en ferie der slaraffenliv, soling, bading og det å få ladet batteriene skulle være i hovedfokus. Ikke noe stress med avtaler oss i mellom. Ingen tidsfrister på når og hvor. Det viste seg fort å være en god avtale. For allerede den første morningen, ved vår eneste felles frokost, var det åpenbart at familiene hadde ulike behov og vaner på morgenkvisten. Men ønske om å tilbringe tid sammen var jo der så vi hadde behov for noe og forholde oss til. Det ble etablert et møtepunkt ved bassengkanten om formiddagen og her ble dagens planer luftet. Vi hadde halv pensjon på hotellet og bestemte oss for å spise middagene sammen. Uten å vite det fikk vi med dette en fornøyelig start på dette måltidet hver dag. Hotellet hadde stopp og vent på tildeling av bord ordning. Vi måtte stå og vente til kelner eller hovmester kommer for å anvise plass. Det ble en studie i forskjellige reaksjonene når vi ønsket bord til 13 personer. Jo da vi fikk sitte ved samme bord som regel, men improvisasjon og omstillingsevne ble satt på prøve hos personalet hver gang vi kom. Fornøyelig var det, og ingen ting å utsette på servicen.

Utflukter og shopping må til når en er på ferie. Avtalen var at hver og en ble med på det som fristet. Busstur med lokalbussen for shopping ble foretatt. Selve bussturen var nok mer spennende en selve handlingen. Og det er ikke bare i Norge det er dyrt å ta buss fikk vi erfare.

Da inneholdt nok utflukten med Jeep til Fataga og retur på dårlige grusveier over fjellet til Ayagaures et helt annet spenningsmoment. Faktisk ble offroadkjøringen så hard at vi måtte be vår utmerkede sjåfør ta det litt roligere. En av de yngre ble redd og følte seg utrygg. Dette ble det tatt hensyn til og resten av turen forløp uten at noen satt med hjerte i halsen. På denne turen var vi også innom Maspalomas og fikk oss en ridetur på kamel. Noe som fikk uheldige konsekvenser for en av oss. Et insektstikk som svulmet opp og trengte legetilsyn. Storbyen Las Palmas fristet noen av oss. Litt kultur måtte vi få med oss. Katedralen i gamlebyen ble avlagt et besøk og nok noen euro skifte eier i handlegaten like ovenfor busstasjonen. Direktebuss fra Las Palmas til hotellet var en god opplevelse den ettermiddagen. Bæreposer hadde noen nok av.

Aktiviteten ved og i bassenget var stor for den yngste garde i reisefølget på dagtid. Etter at mørke hadde lagt seg var det kjekt å snike seg unna de voksnes overvåkne blikk. Samhold, lek og moro på stranden og blant palmene på kveldstid ble en slager for ungdommen. Showet på hotellet var også kjekt å få med seg. Fikk de spørsmål om de var trøtt ble dette kategorisk benektet og sengetiden utsatt enda en stund. Å få sove var aldri noe problem når en først var komt under teppe. Men det var tydelig å merke at aktivitetsnivået tok på kreftene. De to siste dagene var tempoet redusert. Biljard og solsenger ble nå aktiviteter for turbogjengen.

Siste kvelden, nyttårsaften

Vi hadde bestilt gallamiddag på restauranten El Sultan og informert ungdommen om skikk og bruk ved slike tilstelninger. En forventningsfull og festpyntet gjeng møttes i foajeen på hotellet til avtalt tid. I samlet flokk ankom vi restauranten. Nok en gang opplevde vi at personalet måtte improvisere for at vi skulle få sitte samlet. To bord ble løsningen. Barna ved et bord og de voksne ved nabobordet. Oppdekning til syv retters middag kan forvirre og det var tydelig at dette var overveldende for de yngste. En rask instruksjon om bestikk etc. ble gitt og roen senket seg. Stemningen var spent og tiden gikk uendelig langsomt for den som i en uke hadde kunne forsyne seg selv med det som måtte friste. Det var tydelig at det var en lidelse å måtte vente på å bli servert. Men det skal ungdommene ha, det ble utvist god bordskikk og stor tålmodighet og på vegne av de voksne kan jeg si at vi var stolt av de håpefulle. Vi hadde alle en minnerik og hyggelig kveld med god mat og flott stemning. Når klokken nærmet seg midnatt samlet vi gjengen og så på et flott fyrverkeri, det ble takket for det gamle og vi ønsket hverandre et godt nytt år. Etter hvert ble det på tide å få seg noen timer søvn, det var ikke så mange av dem igjen før vi skulle sette oss på flyet med kurs nordover.

Etterord

Tradisjoner er vel og bra og noe en skal holde fast ved. Men det å prøve noe annet en gang i blant skal en våge. Det eneste en risikerer er å få et nytt perspektiv. For min egen del ble dette en positiv og hyggelig opplevelse. Jeg har fått tilbringe tid sammen med mennesker jeg trives med og fått lov til å bli enda bedre kjent med dem. Det har vært et privilegium jeg vil takke for. Alle bidro til at dette ble en vellykket tur. Skulle anledningen by seg en annen gang reiser jeg gjerne på tur med denne gjengen en gang til.

Takk for turen.

Dette innlegget ble publisert i Leserinnlegg. Bokmerk permalenken. Kortlenke for deling.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *