Tekst: Åse Hege Bratli.
Fredag 27. mai var endelig her, og vi skulle samles på Norges Blindeforbunds nye Hurdal syn- og mestringssenter til likemannsamling i Aniridi Norge. Alle kom fra forskjellige kanter av landet og vi møttes på Gardermoen, og tok felles buss til senteret. Da vi kom fram sjekket vi inn, og fant rommene våre. Middagen ble servert i restaurant Regnbuen, den nye spisesalen, den hadde blitt kjempeflott. Etterpå samla vi oss i Hammersborg til informasjon. Solveig Grøv holdt et innlegg om førerhund. Barna møtte Jan Helge Svendsen og Trude Lanes som informerte litt om hva som skulle skje denne helga.
Senteret bar preg av at det foregår byggeaktiviteter, og der var ikke alle plasser vi kunne bevege oss. Men noe som var nytt var den flotte klatrebanen i skogen nedenfor senteret. Barna fikk virkelig prøvd seg der mellom trær, tau og sikringsutstyret. De lagde pinnebrød, grilla og steikte svele nede ved vannet mellom aktivitetane. Firehjulingen ble også prøvd i år, og tur på vannet med båt var også en aktivitet. Ungdommene hadde sitt eget opplegg på lørdag. De reiste inn til Oslo (eget referat).
Programmet på lørdagen for de voksne var tatt utganspunkt i handboka “Om å leve med Aniridi” Senteret for sjeldne diagnoser (SSD) var også i år tilstede ved Wibeche og Line. Hilde og Wibeche fortalte og loste oss gjennom håndboka da prosjektleder Sølvi Ørstenvik ikke var tilstede. Etterpå delte vi oss i 2 grupper, en med foreldre til barn med aniridi og en med voksne aniridibrukere. Som tidligere år fortalte SSD representantene litt om seg selv, og sin rolle, og hva de kunne bidra med, og hva vi kunne bruke dem til.
På kvelden lørdag så ble det middag, og senere samlet vi oss i Hammersborg til quiz som Mikal og Bjørn Eckblad hadde ansvaret for, noe som ble en stor suksè. Resten av kveden gjekk med til sosialt samvær.
Som vanlig så var det årsmøte på søndagen. Sakene og valget gikk greitt. Hilde Hansen ble gjenvalgt som leder for et nytt år. Det ble også tid til en liten evaluering av helgas samling før lunsjen. Så var bussen der for å hente oss og vi var på vei hjem igjen. Helga hadde gått veldig fort, og jeg tror at alle kosa seg også i år samlingen.