Aktiv fritid

Hvorfor drive med fysisk aktivitet?^

Å være i brukbar fysisk form er bra for alle, synshemming eller ei, men å få det til er en utfordring som mennesker med aniridi deler med de fleste. Her kan faktorer som økonomi, motivasjon og utvalget av lokale tilbud spille inn. For mennesker med en funksjonshemming er utfordringen kanskje ekstra stor. Noen forteller at de er så slitne etter jobb eller studier at de etter å ha gjort lekser og hverdagens andre gjøremål, ikke orker annet enn å legge seg på sofaen og slappe av. De orker ikke tanken på å skulle drive med fysisk aktivitet. Det er kanskje enda viktigere for mennesker med en synshemming å gjøre en innsats for å holde seg i brukbar form for å klare hverdagens utfordringer. Synshemmede går ofte glipp av den spontane treningen andre får ved for eksempel å løpe for å rekke bussen eller å sykle til jobben. Å være i god fysisk form kan gjøre det enklere å mestre hverdagen. Slik beskrev en synshemmet kvinne hva fysisk aktivitet betyr for henne:

”Jeg vet at fysisk aktivitet har gitt meg bedre kroppsbeherskelse, bedre balanse og koordinasjon. Jeg kjenner at jeg fungerer bedre. Jeg føler at jeg har bedre kontroll over kroppen, for eksempel når jeg kommer på et fremmed sted og skal opp en trapp, eller hvis jeg går om bord i en båt. Jeg er ikke redd for å stige over, gå inn, finne fram i trapper og gå langs rekka rundt på båten. Jeg kjenner at jeg mestrer det, og det gir meg en god følelse. Det tror jeg gjelder uansett om du har godt syn eller ei, men for oss er det enda viktigere når vi ikke kan kompensere med synet. Det kjenner jeg er veldig viktig, også for psyken sin del.”

Noen aktiviteter er enklere å få til rent praktisk. For å lykkes med å bli fysisk aktiv er det avgjørende at man liker det man holder på med. Svømming er en bra aktivitet, men ikke hvis man ikke liker vann. Skigåing er også fint, men ikke hvis man misliker kulde. Noen typer aktiviteter vil kreve mer tilrettelegging enn andre. Fotball er kanskje ikke den mest opplagte aktiviteten om man vil være med på lik linje med andre. Derimot spiller synshemmingen mindre rolle i klatreveggen, på judomatten eller når man går tur. Jeg har møtt mennesker med en synshemming som var fasinert av å komme tett på naturen gjennom å padle kajakk. Andre likte den friheten det ga dem å løpe på tredemølle. De opplevde gleden ved å bevege seg i fart uten assistanse. Noen opplevde at musikk motiverte til bevegelse. Mulighetene er mange.

Det kan være bra å prøve ut ulike aktiviteter for å vite hvilke muligheter som finnes. På denne måten finner man ut hva man liker. Uansett kan det å prøve aktiviteter være bra, og det kan være med på å gi noe mer å ”spille på” i sosiale sammenhenger. Det viktigste er å finne frem til aktiviteter man trives med!

Har man lyst til å komme i gang, er det viktigste å bestemme seg for hvilken type aktivitet man har lyst til å prøve. Det er lurt å ikke sette seg alt for høye mål i begynnelsen, men ta små skritt om gangen. Klarer man å komme seg ut på tur en gang i uken, er det mye bedre enn ingen tur i det hele tatt. En trimsykkel er for de fleste kanskje ikke den artigste aktiviteten, men setter man på litt god musikk eller en god lydbok, så kan man klare 10 minutter om dagen. Det kan være en god start og er mer verdt enn å ikke få noen trim i det hele tatt.

Er det vanskelig å komme i gang med aktivitet på egen hånd, er det godt å vite at det er hjelp å få. Mennesker med en funksjonshemming, som for eksempel aniridi, har mulighet til å søke om et 4-ukers opphold på Beitostølen eller Valnesfjord Helsesportsenter. Det er vanligvis fastlegen som søker. Begge sentre har en arena hvor man kan få et tiltrengt ”pusterom” fra hverdagen. Her er det anledning til å bygge seg opp gjennom å prøve ut mange typer fysisk aktivitet. Disse er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Målet er å finne aktiviteter som man har lyst til å fortsette med når man kommer tilbake i lokalmiljøet.

Flere med aniridi kan ha nytte av en støttekontakt/treningskontakt. Kommunene har ansvar for støttekontaktordningen og ordningen varierer fra kommune til kommune. Det må søkes om støttekontakt og, søknaden sendes kommunen. Informasjon om dette finnes oftest på kommunens hjemmeside. Treningskontaktordningen er foreløpig ganske ny og i de fleste kommuner søker man om støttekontakt. Husk å presisere at kontakten skal brukes til trening. Treningskontakter blir ofte rekruttert fra idrettslagene, på videregående skole eller
høgskoler i nærheten. Du kan lese mer på nettsiden til Helsedirektoratet.

Handikappidrett^

Handikappidretten er i dag en del av Norges idrettsforbund. Det vil si at det enkelte idrettslag har ansvar for å legge til rette for funksjonshemmede medlemmer. I praksis fungerer dette veldig ulikt. Et alternativ kan være å ta kontakt med det idrettsforbundet man har lyst til å bli aktiv i for å finne ut hva som finnes av lokale tilbud.

Mange steder finnes det helsesportslag. Her treffes mennesker med alle typer funksjonshemminger. De fleste kommuner har en kontaktperson som kan opplyse om det finnes lokale tilbud om fysisk aktivitet. Frisklivssentraler er et helt nytt tilbud som mange kommuner er i ferd med å bygge opp. Det kreves rekvisisjon fra lege for å delta. Tilbudet innebærer at man inviteres til en helsesamtale og deretter får man tilbud om trening over en viss periode. Frisklivssentralene er et tidsavgrenset treningstilbud hvor formålet er å motivere til egentrening eller deltagelse i det ordinære treningstilbudet som finnes i kommunen, eksempelvis idrettslag, treningssentra osv.

Det finnes også forskjellige tilbud om leire og kurs, som blant annet arrangeres av Norges Blindeforbund. Slike tilbud er ment som inspirasjon til ulike former for fysisk aktivitet sammen med deltakere med samme type utfordringer. I avsnittet om inspirasjon og informasjon har vi samlet en oversikt over relevante nettsteder.

Ridderrennet arrangeres årlig og byr på en uke med vinteraktiviteter. Å delta i et slikt arrangement kan være en fin mulighet for de som er glad i å være ute og som har lyst til å prøve seg på ski. Det er også mulig å kun være en del av et stort sosialt arrangement. Flere personer med en synshemming har hatt liten suksess med kroppsøving som barn og ungdom. De har fått prøvd seg med startnummer på brystet og kanskje for første gang fått en positiv opplevelse av fysisk aktivitet. Som en deltaker sa om det å være med på Ridderrennet: ”Her slapper jeg av, for her er det normalt å ha en synshemming”.

Ikke alle har en jobb eller daglige aktiviteter å gå til. Det kan føre til at man isolerer seg. I tillegg til helsegevinster, er fysisk aktivitet en bra anledning til å komme seg ut og møte andre mennesker. Kanskje til og med finne seg nye venner.

Funksjonshemmet eller ei

– mennesker i brukbar form har mer energi til å mestre hverdagen.

Er det noe som krever overskudd, så er det å leve med en synshemming.

For mer informasjon^

Det er stengt for kommentarer.