Om synshemmede og arbeid

Som synshemmet kan man ha noen særskilte utfordringer å ta hensyn til når det gjelder utdanning og arbeid. Slike utfordringer kan oppstå ved valg av fagretning i videregående opplæring, i overgangen fra videregående skole til arbeid eller i forbindelse med høyere utdanning, omskolering eller nytt yrkesvalg.

Det er naturlig at valg av utdanning og yrke tar utgangspunkt i ens interesser, motivasjon, evner, erfaringer og drømmer. Men det er også viktig å tenke over om utdanningen er gjennomførbar, om det er jobb å få innen det området en ønsker å kvalifisere seg til, samt om en vil mestre arbeidsoppgavene. Enten må det være samsvar mellom egne forutsetninger og de kravene som stilles, eller også må det finnes løsninger som skaper et samsvar. Det kan være viktig å kartlegge grundig hva en utdanning består av; Hva er opptakskravene?

I kartleggingsfasen kan det være nyttig å søke mer informasjon på NAV. Her finner du lenker til interessetester og informasjonsbaser om utdanning og arbeid. I tillegg anbefales også disse nettstedene:

Det kan også være aktuelt å kontakte rådgivningstjenesten ved utdanningsinstitusjoner. Det er lurt å kontakte bransjeforeninger. Det lokale NAV-kontoret kan bidra med informasjon og yrkesveiledning. Det finnes spesialtjenester i NAV, eksempelvis NAV Arbeidsrådgivning
og NAV Senter for yrkesrettet attføring, som har særskilt kompetanse på yrkesveiledning og kartlegging av arbeidsevne.

Det er viktig å være oppmerksom på utfordringer en kan møte som synshemmet og om disse kan løses. Da har en mulighet til å treffe realistiske valg og være godt forberedt. Arbeid som umiddelbart kan virke utilgjengelig for en synshemmet, kan ved riktig tilrettelegging være mulig. Det er viktig å ikke undervurdere egne ressurser og muligheter!

Ved reduserte valgmuligheter på arbeidsmarkedet eller nedsatt arbeidsevne, kan man ha rett til særskilt bistand fra NAV. Det kan eksempelvis handle om hjelpetiltak for å kvalifisere seg til arbeid, økonomiske støtteordninger og arbeidsrettede tiltak som utdanning eller
arbeidspraksis for å gi lettere innpass i arbeidsmarkedet. Mer informasjon fås ved å kontakte det lokale NAV-kontoret. Alle offentlige høyskoler og universiteter har en egen tjeneste som bistår studenter med særskilte tilretteleggingsbehov. Synshemmede kan ha
behov for og rett til hjelpemidler eller andre tilretteleggingstiltak i forbindelse med gjennomføring av en utdanning. Det kan eksempelvis være fysisk tilrettelegging av lokaler (belysning, solskjerming), utvidet studietid, tilrettelagt pensum og eksamen. Vi viser til avsnittet om ” Arbeidssøkere/ arbeidstakere med særskilte utfordringer i forhold til arbeid” lenger ut i dette kapittelet. Her får du mer informasjon om ulike bistandsordninger i NAV.

Lærlingordningen og veien til fagprøve

Fylkeskommunene ved yrkesopplæringsnemndene er ansvarlige for fagopplæringen på videregående nivå.

Lærlingordningen er hovedmodell i fagopplæringen og består av to års opplæring i videregående skole (VG1, VG2), deretter følger to år praktisk opplæring i en bedrift (læretid), før en går opp til praktisk fag-/svenneprøve. Det tegnes en lærekontrakt med en bedrift eller et opplæringskontor. En lærling er en arbeidstaker under opplæring. Det vil si at lærlingen blir del av arbeidsfellesskapet, hvor arbeidslivets formelle lover og regler gjelder i tillegg til ”de sosiale reglene” på arbeidsplassen. Læretiden er lønnet, og lærebedriften får et lærlingtilskudd fra fylkeskommunen. Fylkeskommunen bistår med å finne lærebedrifter, men det kan også være viktig å søke dette selv ved å kontakte aktuelle bedrifter eller opp-læringskontoret for bransjen. Informasjon om hvilke kurs og fagretninger som leder til
fag-/svennebrev kan en blant annet finne på vilbli.no.

I tillegg til den nevnte hovedmodellen, finnes det også alternative veier til et fagbrev. Lærekandidatordningen er sidestilt med lærlingordningen. Hensikten er å tilby en fagopplæring tilpasset den enkeltes individuelle forutsetninger for å lære et fag. Den faglige kompetansen blir på et lavere nivå enn det som er fastsatt i læreplanen for faget. Fagopplæringen er organisert på samme måte som for lærlinger, men den omfatter kun deler av læreplanen med et begrenset antall mål eller moduler. Opplæringen formaliseres gjennom en opplæringskontrakt og en individuell plan, og avsluttes med en kompetanseprøve. Det utstedes et kompetansebevis.

Praksisbrev er en forsøksordning som viderefører lærekandidatordningen. Den er spesielt innrettet mot de som etter avsluttet grunnskole ønsker en mer praktisk opplæring, hovedsaklig i en bedrift. Det er yrkesrettet opplæring i lærefagene, samt i norsk, matematikk og samfunnsfag. Etter to års opplæring er det mulig å avlegge kompetanseprøve som dokumenterer en yrkeskompetanse. Den gir tittelen kandidat i et lærefag. En kan også fortsette opplæringen og oppnå full fagkompetanse. Rettigheter og plikter er som for lærekandidater.

Praksiskandidatordningen er for voksne som har en lang og allsidig arbeidserfaring innen et fag. En må ha minimum 25 % lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Praksisen må dokumenteres, dekke de viktigste delene av læreplanen og
godkjennes av fylkeskommunen. Det er mulig å gå opp til fagbrev på denne bakgrunnen, ved en teoretisk og en praktisk eksamen.

Det er mulig å bygge på en fagutdanning til generell studiekompetanse.

For synshemmede kan utfordringene være store i en del yrkesfag. Kanskje særskilt når det gjelder praktiske fag, læretid og fagbrevoppnåelse. Et ønske om yrkesfaglig kompetanse bør følges opp ved å kartlegge om det er mulig og nå et slikt ønske. Kvalitets- og sikkerhetshensyn kan forutsette en viss synsevne, som det ikke er mulig eller
realistisk å kompensere for i tilstrekkelig grad.

For mer informasjon om fagopplæring og læreplanene:

Se ellers følgende nettsteder:

Huseby kompetansesenter og de fylkesvise synspedagogtjenestene har kompetanse på videregående opplæring som kan være verdt å benytte i avklaringen av egne muligheter. For informasjon om tilstanden er det mulig å kontakte Senter for sjeldne diagnoser, som også kan ha en veiledende rolle.

Høyere utdanning

Det finnes en rekke offentlige og private utdanningssteder som tilbyr høyere utdanning. Universiteter finnes i Oslo, Bergen, Kristiansand, Tromsø, Ås, Stavanger, Bodø og Trondheim, mens det finnes høgskoler i alle fylker med forskjellige studietilbud. Et utall private skoler med kortere og lengre utdanninger, noen av disse tilbyr også bachelorutdanning.

Husk at ved valg av og søknad om inntak til høyere utdanning, er det relevant å legge til grunn:

  • Personlige forutsetninger og interesser
  • Opptakskrav
  • Arbeidsmuligheter

Som synshemmet er det viktig å vurdere studiets innhold i forhold til læringsmål, undervisningsformer og innhold i arbeidet som studiet skal lede til. Deretter er det viktig å vurdere eventuelle synsmessige utfordringer og om det finnes muligheter for tilrettelegging og bistand. Det vil si å avklare om det er oppnåelig å fullføre studiet og om det er mulig å fungere i en arbeidssituasjon en tar sikte på.

Ved søknad om høyere utdanning kan det være sentralt
å vurdere følgende:

  • Behov for tilrettelagt pensum på lyd, elektronisk eller punktskrift. Søknad sendes til Norsk Lyd og Blindeskriftsbibliotek.
  • Behov for hjelpemidler (NAV Hjelpemiddelsentral), tilrettelegging av lokaler.
  • Behov for praktisk bistand, for eksempel lese- og sekretærhjelp.
  • Behov for mobilitetsopplæring.
  • Transportbehov.
  • Bistandsbehov i egen bolig.

Det kan ta tid å få alt det praktiske på plass, det er lurt å starte tidlig!

Alle offentlige høgskoler og universiteter har en egen tjeneste for studenter med en funksjonshindring og tilretteleggingsbehov. Opprett gjerne kontakt med tjenesten tidlig, for eksempel ved søknadstidspunktet. Det kan også være aktuelt å kontakte NAV-kontoret, for å få vurdert rettigheter og bistandsmuligheter.

Informasjon om søknad, frister, prosedyrer og opptak fås ved å kontakte skolen. For offentlige høgskoler og universiteter kan en søke slik informasjon på Samordna opptak.

Ved behov for særskilt tilrettelegging i utdanningen, kan en søke om tidlig opptak og få tidlig svar på søknaden, forutsatt at en er studiekvalifisert innen 1.mars i søknadsåret. I søknaden er det mulig å be om særskilt vurdering dersom det er særlig tungtveiende grunner, eksempelvis sykdom eller funksjonshemming, som gir grunn til å tro at poengsummen ikke gir et riktig bilde av kvalifikasjonene. Se henholdsvis tidlig opptak og særskilt vurdering.

For mer informasjon om høyere utdanning, se for eksempel:

Å få seg arbeid

I yrkesaktiv alder kan et arbeid være viktig for livskvaliteten. Det gjelder ikke bare økonomisk men også for sosial og samfunnsmessig deltakelse. På nettstedet til NAV kan en søke etter ledige stillinger i NAVs stillingsbase, få tips om CV, jobbsøknad og jobbintervju. En kan også finne oversikter over jobbportaler og vikarbyråer.

Som synshemmet kan man møte utfordringer på arbeidsmarkedet. Dette kan være andres oppfatninger av hva en synshemmet kan mestre, arbeidslivets krav, konkurransen med andre jobbsøkere og til ens tilretteleggings- og opplæringsbehov. Hvis en har vansker med
å nå frem i konkurransen på arbeidsmarkedet, kan en ha rett til særskilt bistand og tiltak fra NAV. Det kan eksempelvis handle om jobbsøkerbistand, arbeidspraksis, økonomisk støtte til arbeidsgiver og tilretteleggingsgaranti. Se også avsnittet om virkemidler og rettigheter i NAV-systemet lenger fremme i dette kapittelet.

På hjemmesiden til Norges Blindeforbund finnes det informasjon om tilrettelegging av arbeidsplass, samt at en kan komme i kontakt med ”mentorer” for å få nyttige tips i prosessen med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. En ”mentor” er en synshemmet som er i ordinær jobb.

Angående arbeidsplasstilrettelegging. Se websiden Hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen.

Å beholde sitt arbeid

Har en et arbeidsforhold og opplever at synet reduseres eller det oppstår endringer i arbeidssituasjonen som for eksempel å flytte til nye lokaler, få nye arbeidsoppgaver, få ny dataplattform eller andre teknologiske endringer, kan det bli utfordrende å mestre arbeidet. Arbeidsgiver har ifølge Arbeidsmiljøloven en særskilt plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne og for arbeidstakere som underveis i arbeidsforholdet får endret helsetilstanden og av den grunn får problemer med å utføre sitt vanlige arbeid. For mer informasjon anbefaler vi Arbeidsmiljøloven.

Dersom man opplever at det er utfordrende å beholde arbeidet, har en muligheter for bistand fra NAV. De virksomhetene som har tegnet en Inkluderende-Arbeidslivsavtale (IA) kan få bistand fra NAV Arbeidslivssenter. Bistanden kan gis i form av råd og veiledning i IA-arbeidet, virkemidler som tilretteleggingstilskudd, IA-plass og tilskudd til bruk av bedriftshelsetjeneste ved tilretteleggingsbehov. NAV-virkemidler som tilretteleggingsgaranti, avklaring av arbeidsevne, arbeidsplasstilrettelegging, omplassering internt i bedriften, økonomisk støtte til arbeidsgiver og kompetanseheving/omskolering, kan være relevant. Les mer i neste avsnitt om virkemidler og rettigheter i NAV-systemet.

Arbeidssøkere / arbeidstakere med særskilte utfordringer
i forhold til arbeid

NAV-lovens § 14a og arbeidsevnevurdering

1. februar 2010 trådte NAV-loven § 14a i kraft. Den gir alle NAVs brukere som ønsker eller trenger bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid, en lovfestet rett til behovs- og arbeidsevnevurdering. De som har et bistandsbehov, har rett til en aktivitetsplan hvor tiltak og virkemidler skisseres. Personens egenvurdering er viktig i dette arbeidet.

Arbeidsavklaringspenger

Fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor en på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Fysisk tilrettelegging

Hva som er nødvendig tilrettelegging vil avhenge av faktorer som synsfunksjon, egne kompenserende ferdigheter og arbeidsoppgaver. Arbeidsmiljøloven og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne redegjør for arbeidsgivers tilretteleggingsplikt i en arbeidssituasjon. Ved vesentlige begrensninger når det gjelder valg av arbeid, varig nedsatt arbeidsevne og varige tilretteleggingsbehov på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan en ha rett til hjelpemidler i en arbeids- og utdanningssituasjon og bistand fra NAV Hjelpemiddelsentral til annen fysisk tilrettelegging/ombygging av arbeidsmiljøet. Dette inkluderer også tilskudd til anskaffelse av utstyr. Mer informasjon om dette kan en få hos NAV Hjelpemiddelsentral i det aktuelle fylket. Sjekk også Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet.

I forbindelse med gjennomføring av arbeidsrettede tiltak i regi av NAV, dette gjelder ikke i opplæringstiltak, kan tilskudd til teknisk tilrettelegging dekke utgifter til utstyr som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket ut fra egen funksjonsevne. Tilretteleggingstilskudd er en økonomisk kompensasjon for merutgifter/merinnsats og for å stimulere arbeidsgivere med IA-avtale til å tilrettelegge arbeidet, slik at den ansatte kan være i arbeid til tross for helseproblemer. Ordningen administreres av NAV Arbeidslivssenter i fylkene.

Praktisk bistand og oppfølging

I forbindelse med arbeidsrettede tiltak, eller i en arbeidssituasjon, kan en ha behov for ekstraordinær praktisk tilrettelegging og oppfølging. Et eksempel på en aktuell ordning kan være lese- og sekretærhjelp som er et tilbud til blinde og sterkt svaksynte som på grunn av synsvanskene ikke selv kan lese og skrive i tilstrekkelig grad.

En annen ordning kan være en fadder som er en person som bistår med spesialpedagogiske tiltak og spesialundervisning. En fadder kan også være en person som skal veilede, hjelpe og ha sosialt ansvar med hensyn til den praktiske gjennomføringen av et tiltak. Andre aktuelle ordninger kan være et jobbsøkerkurs, ”Arbeid med bistand” som innebærer en personlig tilrettelegger som kan hjelpe med å finne arbeid en mestrer og trives i, ”mobilitetsopplæring” som handler om opplæring/trening i kompenserende ferdigheter for sikker forflytning som er kommunens ansvarsområde (se Lov om opplæring, §4A-2).

Flere eksempler på ordninger kan være transportordninger som fylkeskommunal TT-ordning, NAVs arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemmede, grunnstønad til transportutgifter og tilleggsstønad til reiseutgifter under arbeidsrettede tiltak.

Raskere tilbake er ulike tilbud til sykemeldte arbeidstakere for å hindre unødig lange sykefravær. Raskere tilbake inkluderer tilbud om raskere behandling hos spesialist, arbeidsrettet rehabilitering, personlig oppfølging, arbeidstrening, hjelp til å kartlegge mulighetene i arbeidslivet og motivasjonstiltak.

Arbeidspraksis i ordinær virksomhet og arbeidspraksis i skjermet virksomhet er tiltak for arbeidsutprøving og arbeidstrening. Formålet er å kartlegge interesser og yrkesønsker, finne ut hva som er egnet arbeid og arbeidsevne, samt å opparbeide relevant og nødvendig arbeidserfaring.

Lønnstilskudd finnes som tidsbegrensede og tidsubestemte varianter. Dette er tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer i utsatte grupper på ordinære lønns- og arbeidsvilkår.

Opplæringstiltak i form av kurs eller utdanning skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiseres til arbeid og hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet. Dersom arbeidsevnen er nedsatt, slik at man hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid, kan NAV vurdere å gi økonomisk støtte til ordinær utdanning.

Uførepensjon

Hvis inntektsevnen er nedsatt på grunn av varig sykdom, skade eller lyte og dette er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen, kan en ha rett til enten full eller gradert uførepensjon. Det er andre vilkår som også må være oppfylt for eksempel gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen. Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 %.

Varig tilrettelagt arbeid

Når en ikke klarer å innfri kravene og forventningene som stilles i det ordinære arbeidslivet, og en har behov for spesielt tilrettelagt arbeid, kan varig tilrettelagt arbeid være det rette. Det vil si en meningsfylt aktivitet å gå til, en tilpasset jobb ut fra egne forutsetninger og på en trygg arbeidsplass med tett oppfølging. Som økonomisk ytelse mottar en uførepensjon, gjerne i kombinasjon med noe lønn (via kommunen). Arbeidsplassene finnes i spesielle bedrifter, kalt arbeidsmarkeds- eller attføringsbedrifter, men en kan også lage en tilrettelagt arbeidssituasjon i det ordinære arbeidslivet. Dette skjer gjennom NAV.

Adresser til aktuelle internettsider på NAV

Norges Blindeforbunds mentorordning

Mentorene er en ressurssterk og engasjert gruppe mennesker i alle aldre fra forskjellige steder i landet og med ulike bakgrunner. De er ansatt i ulike yrker og har ulik grad av synshemming. Mentorene er skolert i mentorvirksomhet og har selv vært med på å utforme ordningen. En mentor kan være en god samtalepartner både i henhold til å komme inn på arbeidsmarkedet og i forbindelse med tilrettelegging av arbeidssituasjonen når synet endrer seg.

Mentorene kan:

  • Veilede i forhold til synshemming og arbeid.
  • Bidra til refleksjon over hva som skal til for å få arbeid.
  • Hjelpe deg med å finne ut hva dine ønsker og mål er.
  • Hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan nå dine mål.

Norges Blindeforbund arrangerer også arbeidsseminarer i forbindelse med mentorordningen. Her bidrar mentorene til å stimulere deltagerne til å sette seg mål for arbeidslivet samt å utarbeide en handlingsplan for å nå disse målene.