Kapittel 6: Hvor kan jeg få mer hjelp?

En brukerhistorie – Å bli venn med sine hjelpemidler

Å være synshemmet er uten tvil både tids- og ressurskrevende, men det finnes mange ulike måter å kompensere for et dårlig syn på. Noen går tettere på det de skal se, andre velger å spørre om hjelp. Individuelt tilpassede hjelpemidler kan være ett av flere tiltak for å kompensere for nedsatt synsevne. Jeg har selv erfart at det kan være en lang og krevendeprosess å finne et hjelpemiddel. Det er viktig å være bevisst denne prosessen.

Når det gjelder hjelpemidler som man bruker blant folk man kjenner godt er vanligvis terskelen ganske lav. Terskelen blir høyere når hjelpemidlene skal brukes i det offentlige rom. Enkelte mennesker tar bruken av hjelpemidler på strak arm, men dette er nok heller unntaket. Det er ved mestring og trygghet at man er mest effektiv og fungerer optimalt. De fleste av oss må nok likevel igjennom en følelsesmessig prosess som går fra å være trist over synstapet og utrygg i en utfordrende verden, til å føle mestring og trygghet med tilpassete hjelpemidler.

Mange svaksynte personer blir ofte oppfordret til å bruke hvit stokk(markeringsstokk) som viser at personen ser dårlig. Mange vegrer seg mot å bruke markeringsstokken fordi de ikke vil bli oppfattet som blinde. Min erfaring er at svaksynte personer er redde for å være synlige og få oppmerksomhet når de bruker hvit stokk. Etter hvert ser man nytteverdien av stokken og lærer å bearbeide og takle de ubehagelige følelsene og den oppmerksomheten man får.

Personlig er jeg en svært aktiv kikkertbruker. Jeg bruker den både på avstand og nært hold. Kikkerten er faktisk mitt viktigste hjelpemiddel. Å være en aktiv kikkertbruker skaper like mye oppmerksomhet som den hvite stokken. Å bli venn med sine hjelpemidler krever tid, innsats og mot. Men det er en god følelse, når man har kommet i mål.

Det er stengt for kommentarer.