Grunnskolealder

En vellykket skolestart er avhengig av god planlegging og et tett samarbeid mellom foreldre, barnehage, PPT, andre aktuelle instanser i kommunen og synspedagog.

Når det er bestemt hvilken skole barnet skal begynne på, bør synspedagogen foreta en befaring sammen med ansvarlige kommunale instanser for å vurdere behovet for fysisk tilrettelegging. Det er nødvendig med lysskjerming og god og jevn allmennbelysning i alle de rom der eleven med aniridi skal oppholde seg. Det kan også være nødvendig med markering av trapper og eventuelle andre hindringer. Ved valg av egnet klasserom er det i tillegg viktig å ta hensyn til lydforhold, lett adkomst og om størrelsen på rommet passer til antall medelever. Det kan også være behov for tilrettelagt tavlebelysning og punktbelysning på elevens arbeidsplass.

Skolen bør få informasjon og skaffe seg kunnskap^

Skolen bør få informasjon og skaffe seg kunnskap om den synshemmede eleven for å kunne tilrettelegge for en god skolestart. Når lærer og eventuell assistent er bestemt fra skolens side, kan synspedagog veilede om valg av klasserom, hvordan eleven helst bør plasseres i rommet, hvordan oppnå et godt visuelt miljø, valg av undervisningsmateriell og undervisningsmetodikk. Kompetansesentra for syn tilbyr ulike typer kurs som kan være aktuelle for foreldre/barn og lærere/assistenter/SFO-ansatte både lokalt og sentralt. For at alt ikke skal være nytt ved skolestart, bør det svaksynte barnet få mulighet til å gjøre seg godt kjent på skolens og SFOs område, både ute og inne. Det bør opprettes en egen besøksordning i samarbeid med hjem, barnehage og skole i god tid før skolestart. Begynnende mobilitetsopplæring kan være aktuelt for noen elever. Det bør også avsettes tid til samarbeid mellom skole/SFO og barnehage for gjennomføring av overgangsmøter med kompetanseoverføring.

Erfaring har vist at de fleste svaksynte barn klarer seg faglig bra på barnetrinnet når detfysiske miljøet er tilrettelagt og barnet har nødvendige hjelpemidler. De fleste lærebøker er i seg selv tilrettelagte med forstørret skrift og lite tekst på hver side, illustrasjonene er ofte enkle med få detaljer og gode kontraster. Sosialt går det som regel også bra på barnetrinnet så lenge lærer har god kunnskap om synshemmingen og medfølgende konsekvenser. I de første skoleårene er det ofte god lærerdekning med organiserte aktiviteter både i klasse og friminutt. Elevene blir lite overlatt til seg selv på grunn av tett voksenkontakt. Synspedagogen kan også gi tips og veiledning om hva det er viktig å ta hensyn til for å skape et godt klassemiljø, både pedagogisk og organisatorisk. Det er for eksempel viktig med struktur både i klasserommet og skoledagen. Dersom elevene har faste plasser og utstyr/materiell er plassert godt tilgjengelig i klasserommet vil det være lettere å orientere seg og å få oversikt.

En skoledag som er planlagt etter et fast mønster, gir en forutsigbarhet, trygghet og gir et godt grunnlag for læring. Det er også viktig at læreren er tydelig når det gis verbale beskjeder i klassen. Det kan være vanskelig for en svaksynt elev å oppfatte hvor ”der” er eller hvem ”du” er. Et godt alternativ er å bruke begrep som for eksempel til høyre for tavla, til venstre for døren og å nevne alle elevene ved navn. Arbeidsplaner og viktige beskjeder bør ha sin faste plass og være godt synlig og lett tilgjengelig. Et klasserom uten for mye ”visuelt rot” gjør det oversiktlig og enklere for alle.

Ved bruk av tavle^

Ved bruk av tavle er det en god hjelp for den svaksynte eleven at læreren sier høyt det som skrives. En ren tavle med stor og tydelig skrift gir god kontrast og bedre synsbetingelser. Dersom eleven er avhengig av avstandskamera for å se det som står skrevet på tavla, er det en fordel at lærer deler tavla i kolonner slik at eleven lettere kan orientere seg med kameraet. Mange skoler bruker etter hvert elektronisk tavle/smartboard. Dette gjør det mulig å få alt som vises på tavla direkte inn på elevens PC-skjerm der tekst kan tilpasses kontrast- og forstørringsbehov. Behovet for bruk av forstørrende lese- og skrivehjelpemidler på tidlige klassetrinn varierer med barnets synsfunksjon. Det er likevel viktig at alle synshemmede barn får opplæring i bruk av data/touch/hurtigtaster og blir motiverte til å bruke hjelpemidler allerede fra skolestart. Tidlig opplæring i effektiv bruk av synshjelpemidler vil gjøre det lettere for eleven når arbeidsmengden og synskravene øker på høyere klassetrinn.

Barns trivsel i småskolen^

Barns trivsel i småskolen henger nøye sammen med hvordan leken i friminutt og på SFO blir lagt til rette slik at alle kan delta. Det er ofte lite som skal til for å tilrettelegge og organisere aktiviteter slik at de passer for alle. Ball med god farge og lyd, paraktiviteter og avtalte regler er noen eksempler på tilrettelegging og organisering i lekeaktiviteter. Organisering av lekegrupper med ulike aktiviteter er et eksempel på hvordan man kan unngå ensidige aktiviteter som utelukker det synshemmede barnet. Dersom skolegården er tilrettelagt for ulike typer aktiviteter på faste områder, med egne navn og kjennemerker, vil dette kunne bidra til å skape oversikt og forutsigbarhet. Eks.: ”Vi møtes ved den røde steinen”. For å unngå ubehagelige overraskelser er det viktig at for eksempel sykler, store lekebiler og trillebårer blir satt tilbake på plass etter bruk, slik at de ikke blir snublefeller for det synshemmede barnet. Det er også viktig å ha områder som er ball- og sykkelfrie slik at skolegården kan oppleves som et trygt sted å være. Det at de voksne er godt synlige ute, ved f.eks, å bruke refleksvest, gjør det lettere for det synshemmede barnet å ta kontakt dersom det skulle ha behov for det (FRI LEG – Videncenter for Synshandicap).

Mellomtrinnet^

Mellomtrinnet kan ofte bli en utfordring både faglig og sosialt. Arbeidsmengden øker både i lesing og skriving og det stilles større faglige krav. Skrift og linjeavstand i skolebøkene blir mindre og tekstens omfang øker. Samtidig skal elevene også produsere flere og større skriftlige arbeider. Dette medfører store krav til bruk av synet. Det er derfor viktig at den synshemmede eleven får pauser fra synskrevende arbeid og at undervisningen organiseres med varierte aktiviteter i løpet av en lang skoledag. For å sikre at den synshemmede eleven kan nyttiggjøre seg undervisningen, er det helt avgjørende at eleven får tid til å se og å skifte blikkretning mellom tavle, klasserom og arbeidsplass. Effektiv bruk av synshjelpemidler og lydbøker vil også være en god avlastning og gjøre skolehverdagen mindre slitsom for en elev som er synshemmet. Lydbøker må skolen bestille så tidlig som mulig.

Kroppsøving og kunst og håndverk^

Kroppsøving og kunst og håndverk er fag som kan by på spesielle utfordringer på mellomtrinnet. I gymsalen er det et høyt støy- og aktivitetsnivå som lett kan føre til vansker med å motta muntlig informasjon og å beholde oversikten. Den synshemmede eleven står i fare for å trekke seg tilbake og å bli passiv. Kunst og håndverk stiller store krav til å kunne se små detaljer og å bruke redskaper og verktøy. God tilrettelegging og organisering kan imidlertid bidra til å gjøre dette til morsomme fag også for den synshemmede eleven. Parøvelser og stasjonstrening er for eksempel oversiktlige kroppsøvingsaktiviteter for synshemmede. Goal-ball, der alle deltakere er synshemmet, kan være et godt alternativ til andre typer ballspill. (Kroppsøving i klasse med elev som er synshemmet, Statped skriftserie nr. 16).

I kunst og håndverk kan eleven ha nytte av synshjelpemidler som for eksempel lese-TV, lupelampe og ulike måleredskaper. Det er også mulig å finne formingsoppgaver som eleven kan mestre med sine synsvansker. (Kunst og håndverk i klasse med elev som er synshemmet, Statped skriftserie nr. 17). For å sikre at eleven får best mulig utbytte av undervisningen i kroppsøving og kunst og håndverk anbefales ofte bruk av assistent.

På mellomtrinnet tar leken en annen form^

På mellomtrinnet tar leken en annen form fordi elevenes aksjonsradius øker og den tette voksenkontakten blir mindre. Dette kan føre til at den synshemmede eleven mister oversikten, ikke vet hvor de andre elevene er og blir stående alene igjen. I friminuttet er ulike typer ballspill ofte en dominerende aktivitet, tempoet er høyt og det kan være vanskelig for den synshemmede eleven å henge med. Det er derfor viktig at skolen setter inn ekstra ressurser både i friminutt og på ”annerledesdager” som skidag, sykkeldag og skogdag, slik at disse også kan oppleves positivt for en synshemmet elev.

For å imøtekomme faglige og sosiale utfordringer^

For å imøtekomme faglige og sosiale utfordringer, kan arbeid i gruppe og prosjekt være gode virkemidler. Dette gir den synshemmede eleven muligheter for tett samhandling med andre elever. Denne arbeidsformen gjør det lettere å bli kjent med hverandre, og det kan igjen danne grunnlag for gode relasjoner som kan utvikles videre. Informasjon til klassen om elevens synsvansker kan også bidra til forståelse, akseptering og sosial inkludering. Den synshemmede eleven kan selv fortelle om synshemmingen og hvordan den oppleves, hvis hun/han ønsker det.

Overgang til ungdomstrinnet^

Overgang til ungdomstrinnet innebærer store endringer. Det er ofte bytte av skole, helt nye lærere og ny klassesammensetning. Planlegging og overgangsmøter bør starte tidlig, gjerne i løpet av høsten året før. Administrasjonen på ny skole må være representert. Ungdomsskolen må bli orientert om den synshemmede eleven, nødvendig fysisk tilrettelegging, behov for økte personalressurser og behov for kompetanseheving. Vanligvis foretar synspedagogen en befaring på ungdomsskolen og gir sine anbefalinger om tilrettelegging. Ved behov samarbeides det med Senter for sjeldne diagnoser, som også kan bidra med informasjon til skolen. Det kan også være behov for en ny hjelpemiddelvurdering. På ungdomsskolen forflytter elevene seg mer mellom spesialrom. Det stiller større krav til bærbare og fleksible hjelpemiddelløsninger. Før skolestart er det viktig at eleven har fått mulighet til å gjøre seg godt kjent på den nye skolen, både ute og inne. Det kan være aktuelt med mobilitets-opplæring for at eleven skal bli selvstendig og trygg både i skolebygget og på skoleveien.

På ungdomsskolen har elevene flere lærere enn det som er vanlig på barneskolen. Det er viktig at alle aktuelle lærere får informasjon om elevens synshemming, konsekvensene av synshemmingen og kompetanseheving på hvordan man underviser en synshemmet elev i ulike fag. Kompetansesentra for syn tilbyr fagspesifikke kurs på senteret og generelle lærerkurs både lokalt og sentralt. Synshemmede elever i ungdomsskolen har rett til nødvendig tilrettelegging av prøver og eksamener. Det er viktig å være oppmerksom på at eleven kan få utvidet tid, sekretærhjelp hvis det er behov for det og skriftlig materiell skal være tilrettelagt ut fra elevens behov. I enkelte fag kan muntlig eksamen erstatte skriftlig eksamen. Skolen har ansvar for å sørge for at elevens rettigheter blir ivaretatt.

Overgangen fra grunnskole til videregående skole krever, som andre overganger, god planlegging og effektiv gjennomføring. Avgangsskolen har mye og viktig kunnskap om elevens forutsetninger og behov for tilrettelegging, assistanse og hjelpemidler som den videregående skolen vil ha stor nytte av. Eleven bør bli kjent med den nye skolen og dens lærere før sommerferien. Skolekamerater som skal til samme skole som den synshemmede kan bli en viktig ressurs for den synshemmede eleven.

Det er stengt for kommentarer.