Lek og aktiv fritid

For en synshemmet stilles det større krav til konsentrasjon og bruk av energi for å ta imot undervisning, skaffe seg informasjon/oversikt og utføre alle oppgaver enn det gjør for seende. Mange synshemmede er derfor helt utslitte etter en lang skoledag. Synshemmede elever bruker også lengre tid på lekser enn sine medelever. Manglende tid og overskudd kan føre til at synshemmede barn og unge har mindre kontakt med venner og deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn jevnaldrende. Meningsfulle fritidsaktiviteter er imidlertid viktig for at den synshemmede skal unngå passivitet og isolasjon, være i fysisk aktivitet og utvikle sosiale relasjoner.

Når man vokser opp med aniridi og de utfordringer det kan medføre, kan det være vanskeligere å være like aktiv som andre barn og hverdagen kan bli preget av mer stillesittende aktiviteter. I en travel hverdag kan det ofte bli til at barnet kjøres til og fra barnehage eller skole i stedet for å gå eller sykle. Det kan være mer utfordrende å finne egnede aktiviteter og kanskje er det også en utfordring for både barn og voksne å tørre og kaste seg ut i aktiviteter sammen med funksjonsfriske barn. Likevel er det viktig å prøve og få det til fordi fysisk aktivitet er viktig for alle barn, og det er med på å utvikle barnet motorisk, sosialt og psykologisk.

I barnehagen

I barnehagen er ofte aktivitetene preget av mange barn med høyt tempo. For barn med synshemming kan dette oppleves som litt for kaotisk og det kan føre til at noen trekker seg tilbake og holder mer på med rolige ting. For å oppmuntre barnet til deltakelse i fysisk aktivitet er det viktig at aktiviteten oppleves som både fristende og trygg.

For et barn med en synshemming kan det være vanskelig å vite hva de andre barna holder på med eller vite hvilke aktivitetsmuligheter som finns. Barn med synshemming trenger litt mer tid og ro til å bli kjent med omgivelsene og aktivitetsmulighetene. Det kan ofte være en hjelp i begynnelsen å tilrettelegge aktiviteter sammen med noen få andre barn i litt roligere og mer oversiktlige omgivelser, som et eget rom eller en skjermet del av lekeplassen. For tilrettelegging av aktivitet for de minste barna kan man hente inspirasjon i heftet; ”Lek og bevegelse” utgitt av Huseby kompetansesenter.

På skolen

På skolen er det meningen at friminuttene skal gi barna et pusterom og mulighet for å bevege seg. For synshemmede barn kan friminuttene imidlertid oppleves som en utfordring, da de er preget av mange barn, høyt tempo, mye bråk, uorganiserte aktiviteter og mange barn som på kort tid skal rekke å komme seg ut av eller inn i klasserommet igjen.

I kroppsøving i skolen er intensjonen i Norge at alle barn skal ha mulighet til å delta. I praksis viser det seg imidlertid at dette ikke alltid lykkes. Dette kan ha mange årsaker, som for eksempel usikkerhet både fra skolens og elevens side, manglende erfaring og noen ganger også manglende motivasjon. Det kan være viktig at man som foreldre følger med på hvordan det går i kroppsøving, da dette faget ellers kan ha en tendens til å bli ”glemt” eller erstattet av ekstraundervisning i andre fag. Dette kan være uheldig. Kroppsøving kan være en fin arena for barnet/ungdommen til å bli presentert for ulike typer aktiviteter. Kroppsøving kan også være en viktig sosial arena, som man går glipp av om man ikke får mulighet til å delta.

I forhold til hvordan man konkret kan tilrettelegge kroppsøving på en mer hensiktsmessig måte kan man hente inspirasjon i heftet ”Kroppsøving i klasse med elev som er synshemmet” utgitt av Huseby kompetansesenter.

I alle lokalsamfunn finnes det ulike fritidstilbud som i større eller mindre grad kan tilrettelegges for synshemmede. Gjennom organiserte fritidsaktiviteter møter man andre med samme interesser og vennskap kan oppstå. For å motivere synshemmede barn og unge til å delta i fritidsaktiviteter må foreldrene spille en aktiv rolle. I likhet med andre barn og unge har synshemmede ulike interesser og evner, noe som vil være avgjørende for valg av aktivitet. Fritidsleder må få informasjon om synshemmingen og dens muligheter og begrensninger for å kunne tilrettelegge aktiviteten slik at den synshemmede kan være en aktiv deltager.

Det kan være en utfordring å finne gode aktiviteter. En synshemming setter noen begrensninger i forhold til hvilke aktiviteter det er enkelt å bli med på. Det kan for eksempel være en utfordring å bli med vennene i fotballklubben. For noen kan en løsning være å ha en person med seg på fotballbanen, for andre er løsningen å velge andre typer aktiviteter som det er enklere å delta i. Barn og unge med aniridi er like forskjellige som alle andre. De har forskjellig fysisk utgangspunkt, ferdighetsnivå, interesser og grader av funksjonshemminger. Det er derfor viktig å finne ut i hvert enkelt tilfelle hvilke praktiske tiltak som kan være med på å gjøre deltakelse enklere.

Noen eksempler på tilrettelegging kan være at alle barna bruker refleksvester, en ball i sterk farge eller med lyd, bruk av en fast lydkilde, oppmerking av bane eller redskaper med sterke kontrastfarger. Det finnes ikke en løsning som passer for alle, oftest må man prøve seg frem. Man kan søke veiledning fra folk som har erfaring, men også barnet eller den unge selv kan ha gode ideer i forhold til mulig tilrettelegging.

Selv om det krever en ekstra innsats å få det til er det likevel viktig å prøve og hjelpe barnet til å få erfaring og gode opplevelser med fysisk aktivitet. Dette kan være med på å stimulere utvikling, gi glede ved å bevege seg, motvirke overvekt og skape gode vaner som de forhåpentligvis fortsetter med også når de blir eldre. Som for alle andre kan det at foreldre selv er fysisk aktive være med på å motivere barn til å bli med på aktivitet. Gjennom aktiv deltagelse kan foreldrene også være med på å styrke at barnet blir en del av fellesskapet.

Det er viktig for synshemmede barn og unge å møte andre i samme situasjon. Det å møte likesinnede i en trygg setting, utveksle erfaringer og oppleve mestring kan gi en følelse av gruppetilhørighet og bidra til at man ikke føler seg så alene som synshemmet. Ved å sammenligne seg med andre synshemmede kan det bli lettere å akseptere sin egen situasjon og utvikle en identitet som synshemmet.

Å oppleve at man mestrer er viktig for alle, også når det gjelder fysisk aktivitet. Det er derfor viktig å finne aktiviteter som barnet eller den unge liker og opplever å få til. Dette er vel så viktig som å trene på de motoriske ferdighetene som funksjonshemmede kan oppleve at det blir fokusert mye på. Generelle aktivitetstilbud som har vist seg å være gode for synshemmede er for eksempel 4H, svømming, speider, dans, teatergruppe, turn, sang/musikk, riding, sjakk og klatring.

Gode opplevelser med fysisk aktivitet kan være med på å gi barn og unge tillit til seg selv og til sin kropp. Dette er viktig for alle barn og ungdom, men kanskje særlig viktig når man har de ekstra utfordringene det gir å leve med en funksjonshemming. Beveger man seg lite, blir man i dårlig form. Er man i dårlig form kan det være vanskeligere å konsentrere seg, og er det noe som krever konsentrasjon, så er det nettopp det å fungere i hverdagen med en funksjonshemming. Ser man dårlig, er det for eksempel mye mer man må huske der hvor andre tar synet til hjelp.

Beveger man seg lite er det vanskeligere å få oppøvd en god balanse, likevel er en god balanse viktig i hverdagen. Har man en synshemming er det å ferdes i terrenget og i trapper en langt større balansemessig utfordring enn når man ser.Fysisk aktivitet kan være en arena som gir utfordringer som kanskje kan være med på å dytte litt på grensene i forhold til hva barn og foreldre tror er mulig når man lever med synshemming. Fysisk aktivitet kan være en fin sosial arena hvor man gjennom opplevelser med jevnaldrende kan bli en del av et fellesskap og kanskje finne seg nye venner. Fysisk aktivitet kan gi opplevelser av mestring. En del av dette er å øve seg på å håndtere både det å tape og å vinne, hvilket er nyttig for alle senere i livet. Å bli trygg på seg selv og på sin kropp kan gjøre at man for eksempel i høyere grad tør å snakke foran en forsamling eller tør å bli med på dansegulvet sammen med venner. Senter for sjeldne diagnoser har fysioterapeuter som kan bidra med råd om fysisk aktivitet. Et opphold på Beitostølen eller Valnesfjord Helsesportsenter er en fin mulighet for barn og ungdom (fra skolealder og oppover) til å prøve ut en rekke fysiske aktiviteter tilpasset deres forutsetninger.

Målet er at barnet eller ungdommen vil finne aktiviteter som han eller hun liker og får til, og som det er mulig å fortsette med i lokalmiljøet etterpå. Lærere fra skolen hjemme vil bli invitert til å komme på besøk under oppholdet, så erfaringer kan videreføres i undervisningen lokalt etter endt opphold.

Dersom det er behov kan det søkes støttekontakt eller treningskontakt i kommunen. Det er en person som for eksempel kan brukes til å bli med på en idrettsaktivitet. Det er viktig at personen både kan og liker aktiviteten. Som barn eller ungdom med en funksjonshemming, kan det kanskje også være bra å ha med seg en kjekk ungdom i stedet for å ha med seg mammaen sin. Det kan være en lærerik erfaring, som kan være med på å gi selvtillit og sosial status hos kameratene.

Det kan være en god erfaring å drive med fysisk aktivitet sammen med andre som har liknende forutsetninger som en selv. Her kan leirer arrangert av Norges Blindeforbund og Frambu Kompetansesenter være gode ”pusterom” hvor barnet kan få mulighet til å oppleve å få det til like bra som andre. Barnas Ridderrenn, en uke i januar for barn i alderen 10-15 år er også en fin arena hvor man kan få erfaring med vinteraktiviteter.

Uansett, skal man få til mer aktivitet i hverdagen og gi grunnlag for en livslang glede ved å være fysisk aktiv, er det viktigst å ta utgangspunkt i det barnet eller ungdommen selv liker, og ikke bare i det som kunne vært ”bra for dem”. Liker han eller hun best noe med fart, liker aktiviteter med dyr, er glad i vann, trives barnet eller ungdommen best med aktiviteter utendørs, eller kan musikk være med på å inspirere til bevegelse?

Som for alle andre barn og unge er det viktig å bli presentert for de muligheter for aktivitet som finnes, gi dem mulighet for å prøve ut aktiviteter for derigjennom å finne fritidsinteresser de kunne ha lyst på å forsette med. Lever man med en funksjonshemming kan det kreve litt mer av både omgivelsene og personen selv, både det å tørre prøve og det å godta at aktiviteter noen ganger må tilpasses for at deltakelse blir mulig. Gode opplevelser kan være med på å ruste barnet eller den unge til bedre å takle de utfordringer livet gir.

Et mål må være å gi barn og ungdom styrke og
selvtillit nok til å ”støte bort i en stol med verdighet”
– ikke å fjerne alle stoler.

Å drive med idrett

Funksjonshemmede er minst like dyktige idrettsutøvere som mennesker uten funksjonshemming, men mange gir opp og legger idretten på hylla fordi det mangler kunnskap ute blant trenere og ledere. Handikappidrett er i dag en del av Norges idrettsforbund. Dermed har det enkelte idrettslaget ansvar for å legge til rette for funksjonshemmede medlemmer. Det finnes løsninger som kan gjøre deltagelse lettere. Fotballag som har funksjonshemmede spillere har for eksempel rett til å ha med en ekstra spiller på banen. Dermed blir risikoen mindre for at en funksjonshemmet spiller blir sittende på reservebenken. Funksjonshemmede utøvere kan søke om klassifisering og deltar da i egne klasser, men deltar fortsatt i den samme konkurransen som de andre i klubben.

I mange idretter vil man oppleve at den synshemmede blir hengende etter og presterer dårligere resultater enn de andre på laget eller i klubben. Dette blir gjerne mer tydelig med årene. Da er det viktig at foreldre verdsetter sine barns prestasjoner og ikke måler dem opp mot funksjonsfriskes, men opp mot prestasjoner gjort av andre synshemmede. Idrettsforbundet har egne ansatte som kan gi råd og veiledning.

Funksjonshemmede kan deles i klasser ut fra grad av funksjonshemming i forhold til den enkelte idrett. Hver idrett har forskjellig klassifiseringsreglement, og bestemmer selv hvilken grad funksjonshemmingen påvirker prestasjonen. Norges idrettsforbund og Norges idrettsforbund olympiske og paralympiske komité har sammen med særforbund ansvar for nasjonal klassifisering. Klassifisering skal gjøres av en godkjent klassifisør og det er utøvers ansvar å bli klassifisert.
Kilde: www.idrett.no

Støttekontakt – treningskontakt

Ordningen kan fungere litt forskjellig fra kommune til kommune. Søknad sendes til kommunen. Informasjon om dette finnes oftest på kommunens hjemmeside. Treningskontaktordningen er foreløpig ganske ny og i de fleste kommuner søker man om støttekontakt, men presiserer at den skal brukes til trening. Treningskontakter til barn kan rekrutteres fra idrettslagene, elever på videregående skole eller høgskoler i nærheten.
Les mer på: