Ungdomstiden

Puberteten er en utfordrende tid for de fleste unge. Ungdommer har behov for å stå på egne ben, prøve ut autoriteter og bli selvstendige. Å være annerledes oppleves vanskelig og sårt for mange. For ungdom er det svært viktig å høre med og være lik de andre i gjengen. Mange unge kan oppleve at synshemmingen skiller dem fra de andre, noe som kan føre til at den unge slurver med for eksempel å bruke hjelpemidler. Da blir det en viktig oppgave å hjelpe ungdommen til å se ”alle de andre”. Med et slikt initiativ oppdager man at mange har spesielle ting å ta hensyn til. Det kan eksempelvis være allergi, annen sykdom osv. Mange foreldre forteller at unge med en kronisk tilstand ser ut til å utvikle større forståelse og empati med andre. Dette er nyttige egenskaper i kontakt med andre.

Foreldre kan oppleve at de unge glemmer, nekter eller ikke vil bruke hjelpemidler. Her kan det være lurt at foreldrene «trår varsomt», slik at ikke synshemmingen blir det ungdommen velger for å demonstrere sin selvstendighet. I ungdomstiden kan det være godt å ha noen andre voksne å snakke med i tillegg til mor og far. For eksempel kan helsesøster, en lærer og eldre ungdommer som selv har en synshemming, være gode støttespillere. Også foreldre kan ha behov for råd og veiledning.

Ofte vet den unge mindre om sin tilstand enn det de voksne forestiller seg. Både fagfolk og foreldre må bidra med saklig og god informasjon om tilstanden og behandlingen. Noen ganger kan det være nyttig å treffe andre unge med aniridi som har vært igjennom denne fasen.

Det er stengt for kommentarer.