Videregående

Overgangen til videregående skole innebærer større endringer enn overgangen til ungdomsskolen. Det er fylkeskommunen og ikke kommunen som har ansvar for opplæringstilbudet. Videregående skole har også fylkeskommunal PPT. Det er derfor viktig at kommunen og fylkeskommunen har et godt samarbeid i overgangen for å sikre at kunnskap og erfaring om behov for tilrettelegging og undervisningsmetodikk blir videreført. Avhengig av behov for tilrettelegging og spesialundervisning, kan en elev med aniridi søke om inntak på særskilte vilkår, basert på sakkyndig vurdering fra PPT. Det finnes også en knutepunktskole for synshemmede, Greåker videregående skole i Østfold, med spesiell kompetanse i å undervise synshemmede elever
www.greaker.vgs.no.

Ifølge Opplæringsloven

Ifølge Opplæringslovens § 3.1 har synshemmede, på lik linje med andrefunksjonshemmede, rett til inntil fem års opplæring i videregående skole. Med tanke på stor belastning og slitasje, er det viktig å være oppmerksom på muligheten til å velge færre fag fordelt over flere år for å nå kompetansemålene. I følge § 3.10 kan blinde og sterkt svaksynte ha rett til ekstra ressurser til nødvendig opplæring i punktskrift, ADL (aktiviteter i dagliglivet), mobilitet og bruk av hjelpemidler. I videregående skole trenger ofte eleven avanserte hjelpemidler og krav til selvstendig forflytning øker. Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom hjemmet og opplæringsstedet, jfr. opplæringsloven § 7-3. Elever har også rett til reisefølge og tilsyn under ventetid, dersom det er nødvendig for at eleven skal kunne nyttiggjøre seg skysstilbudet, jfr. § 7-4.

Uavhengig av synshemmingens grad, har alle synshemmede elever behov for både fysisk og pedagogisk tilrettelegging

Uavhengig av synshemmingens grad, har alle synshemmede elever behov for både fysisk og pedagogisk tilrettelegging. Videregående skoler er ofte store og uoversiktlige med mange elever og mange faglærere. Skolen har mange spesialrom og ofte er det store avstander mellom rommene. Dette kan by på praktiske vansker for en synshemmet elev, men god planlegging og tilrettelegging kan redusere disse vanskene noe. For å lette orienteringen på skolen er det viktig å ta hensyn til tilgjengelighet og avstand ved valg av basisrom og spesialrom, det kan også være aktuelt med mobilitetsopplæring. For å gi
eleven best mulig synsbetingelser er det nødvendig å tenke på lysskjerming, god/jevn belysning og godt lydmiljø i de rommene eleven skal benytte. På samme måte som på ungdomsskolen må behov for fysisk tilrettelegging og synshjelpemidler vurderes, og skolen må bestille lydbøker i god tid. Elevens lærere må også få informasjon om elevens synshemming, konsekvensene av synshemmingen og råd og veiledning i svaksyntmetodikk. Sammensetning av klasse/gruppe og informasjon til medelever kan ha avgjørende betydning for at den synshemmede eleven opplever sosial tilhørighet og trygghet. Kompetansesentra for syn tilbyr generelle og fagrettede kurs lokalt og sentralt i tillegg til fortløpende veiledning av synspedagog.

Fagopplæring i yrkeslivet

Fylkeskommunene ved yrkesopplæringsnemndene er ansvarlige for fagopplæringen på videregående nivå. For mer informasjon, se kapittel 5.

Studier ved universiteter og høyskoler

Alle offentlige høgskoler og universiteter har en egen tjeneste for studenter med en funksjonshindring og tilretteleggingsbehov. For mer informasjon, se kapittel 5.

Norges Blindeforbund og foreldreforeningen Assistanse har i samarbeid utgitt heftet ”en skole for alle, også for svaksynte og blinde” 2010. Heftet anbefales for deg som ønsker å lese mer enn det rammene for denne boken tillater.