WAGR syndrom

WAGR syndrom, delesjon, Wilms tumor 1 (WT1) genet^

WAGR syndrom er forkortelse for ”Wilms tumor-Aniridi-Genitale avvik-Retardasjon av vekst og utvikling” syndrom. En god del av den medisinske litteraturen som beskriver WAGR syndrom er skrevet før man forsto hvor forskjellig syndromet kan arte seg fra person til person. I dag vet man for eksempel at flertallet, men ikke alle personer som har WAGR syndrom har lærevansker eller utviklingshemming.

Personer som har WAGR syndrom mangler den ene kopien av PAX6 genet helt eller delvis og har derfor aniridi. PAX6 genet er lokalisert i en bestemt region på den korte armen av kromosom 11, kromosom 11p13. Personer med WAGR syndrom mangler ikke bare én kopi av PAX6 genet, men også én kopi av flere andre gener på kromosom 11p13 i nærheten av PAX6 genet (Figur 4).

Kromosom 11 paret hos en person med WAGR

Når en del av et kromosom eller et gen mangler sier vi at det foreligger en delesjon. Delesjonene som forårsaker WAGR syndrom er store nok til å inkludere WT1 (Wilms tumor 1) genet helt eller delvis i tillegg til PAX6 genet.

Dette er i kontrast til delesjonene som er årsak til isolert aniridi og som bare rammer PAX6 genet. NB! Å mangle bare PAX6 genet helt eller delvis, eller å ha en genfeil inne i PAX6 genet disponerer ikke for utvikling av WAGR syndrom. Normalt har man to kopier av WT1 genet. Et barn som har bare én kopi av WT1 genet har betydelig økt risiko for utvikling av en spesiell form for barnenyrekreft, Wilms tumor. Prognose (utsikter) ved Wilms tumor hos et barn med WAGR syndrom er i gjennomsnitt gunstigere enn ved Wilms tumor hos barn ellers. Eldre ungdommer og voksne med bare én kopi av WT1 genet har betydelig økt risiko for å utvikle kronisk nyresvikt.

Særlig hos gutter er medfødte misdannelser i kjønnsorganene (genitale anomalier) et mulig kjennetegn ved WAGR syndrom. Det vanligste avviket er at steinene (testiklene) forblir i bukhulen istedenfor å komme ned i pungen før fødselen. Noen jenter som har WAGR syndrom har genitale avvik, for eksempel underutvikling av eggstokkene, slik at det er aktuelt å gjøre ultralyd av bekkenet.

Prognose (utsikter) for mental utvikling og sosial tilpasning ved WAGR syndrom er svært variabel. WAGR-delesjoner medfører også økt risiko for nevrologiske problemer som for eksempel epilepsi og for avvik som avtakende hodetilvekst.

Barn med kjent eller mistenkt WAGR syndrom skal følges av barnelege og av barnehabilitering ved behov. Voksne med WAGR syndrom skal følges av fastlege og voksenhabilitering blant annet med tanke på økt risiko for utvikling av kronisk nyresvikt.

Genetisk testing ved WAGR syndrom^

Noen ganger er en ”WAGR syndrom delesjon” så stor at den kan sees i lysmikroskopet. Delesjonene som forårsaker WAGR syndrom kan imidlertid være for små til å kunne sees uten spesialteknikker. Tidligere var det vanlig å benytte FISH (fluroscerende in situ hybridisering) til slik spesialundersøkelse. MLPA, for både PAX6 og WT1 genene, eller svært sensitive kromosomanalyser (mikromatriser eller arrayer) har i stor grad erstattet FISH testing ved genetisk laboratorieutredning for mulig WAGR syndrom. For mer informasjon viser vi til avsnittet om genetikk.

Sannsynligheten for å få flere barn med WAGR syndrom^

De aller fleste foreldrepar som har fått et barn med WAGR syndrom har ikke økt risiko for å få flere barn med syndromet. Hos alle barn med WAGR syndrom bør mor og far få tilbud om kromosomanalyse for å utelukke en balansert omstokking som involverer kromosom 11p13 regionen. En slik omstokking vil være uten konsekvenser for helsen til den forelder som har den, men vil kunne medføre betydelig økt sannsynlighet for å få flere barn med WAGR syndrom. I de få familiene hvor mor eller far har en balansert omstokking som involverer kromosom 11p13, er det aktuelt å tilby genetisk testing til slektninger, inkludert søsken av barnet som har WAGR syndrom. I disse sjeldne familiene kan det være aktuelt med fosterdiagnostikk. Se avnitt om fosterdiagnostikk i kapittelet om genetikk. Bioteknologiloven krever at det gis genetisk veiledning før bærertesting.

Personer som har WAGR syndrom får sjelden egne barn. Når mor eller far har WAGR syndrom vil sannsynligheten for syndromet hos egne barn være 50 % i hvert svangerskap uavhengig av fosterets kjønn. Les mer om fosterdiagnostikk i avsnittet om genetikk.

Det er stengt for kommentarer.