Evne til å oppfatte små visuelle detaljer. Visus oppgis i brøk eller desimaltall og beskriver forholdet mellom den målte evnen til å skille små visuelle detaljer og normalt syn. Det er vanlig å bruke en såkalt Snellen-tavle med bokstaver i ulike størrelser. Visus 6/18 betyr at et øye på 6 meters avstand med tilpasset brillekorreksjon akkurat så vidt beste fall kan identifisere korrekt bokstavene som et normalt øye i beste fall kan identifisere korrekt på 18 meters avstand.
Visus, en teknisk definisjon
Det er vanlig å betrakte visus som et mål på hvor små visuelle detaljer en person akkurat så vidt kan skille fra hverandre, dvs. hvor stor avstand man må ha mellom to punkter for at man kan se at de er atskilt og ikke ett. Dess mindre denne avstanden på de nærstående punktene er, dess større visus.
Denne evnen er bl.a. avhengig av øyets optiske oppløsningsevne, men også av at netthinnen, synsnerven og resten av hjernens synsapparat fungerer normalt og at belysningen er god nok. Denne evnen kan gis et standard mål der det brukes en standard tavle med sorte tegn eller bokstaver (optotyper) i mange størrelser på hvit bunn, og der belysningen skal være over enn viss minsteverdi og at tavlen skal betraktes på en bestemt avstand. På den enkle skissen under antydes at dess mindre detaljer en kan skille fra hverandre (for eksempel skille mellom E og H), dess mindre vil vinkelen være. Visus uttrykkes da som den inverse verdi av vinkelen angitt i bueminutter som dannes av åpningen mellom punktene som akkurat kan skilles og øyet. Ett bueminutt = 1’ = (1/60)°.
Hvis vinkelen er 1’, blir visus 1.0 (1/1). Dess større vinkel, dess lavere visus. Er vinkelen to eller fire bueminutter, blir visus henholdsvis 0.5 (1/2) og 0.25 (1/4).
Minste optotyp som kan skilles fra andre med samme størrelse gir oss en vinkel. 1/vinkelmål = Visus.
Visus kan angis i bueminutter alene (angulær visus) eller som Snellenbrøk, som også desimalvisus kan beregnes på grunnlag av. Angivelse i bueminutter er uvanlig i Norge, men i USA og en del andre ikke-europeiske land er det vanlig å bruke logaritmen (med grunntall 10) til antall bueminutter for visusangivelse (logMAR). En skal være oppmerksom på dette forholdet, spesielt når en leser amerikansk (forsknings-) litteratur om synshemmede. Når de ofte, men ikke alltid, oppgir logMAR-visus på eksempelvis 1.0 (som er logaritmeverdien til 10 bueminutter), tilsvarer dette med europeiske angivelser desimalvisus 0.1 (1/10). En kan lett gå seg vill i slike tall, men vanligvis vil det stå hvilken angivelse det er snakk om, og en vil også skjønne det ut fra den sammenheng det står i. I Norge brukes Snellen-brøk og/eller desimalvisus. I og med at dette er det samme, kan vi her gi et eksempel på beregning: I papirene fra optiker står det at en person har visus 6/60. Dette betyr at de minste detaljene som vedkommende kan skille fra hverandre på
6 meters avstand er slike som en normaltseende kan skille på 60 meters avstand. Hvis vi deler ut brøken, gir dette desimalvisus 0.1. Noen steder kan en se at visus 0.1 likestilles med 10% synsfunksjon. Dette er svært misvisende, da visus kun sier noe om evne til å skille og oppfatte detaljer.