En gjennomgang av den nyeste forskningen lagt fram på den Europeiske aniridikonferansen i Duisburg august 2016.
Referat fra innlegg ved Sigrid A. de Rodez Benavent, på Hurdal i juni 2017.
Øyefunn ved aniridi i historisk og moderne drakt
Aniridi ble første gang beskrevet i 1819 av Alex Morison. Tilstanden kan ikke kureres, men den kan behandles. Aniridi finnes både med og uten PAX6 genfeil. Det er store variasjoner innen diagnosen.
Genetiske mutasjoner ved aniridi
PAX6-mutasjoner: ikke-syndromrelatert aniridi.
- Den har dominant arvegang og opptrer i familier.
- 85-90% av aniridipasientene har PAX6-mutasjon.
- Hos dem som har medfødt eller tidlig utvikler grønn stær (glaukom) har man funnet mutasjoner i to andre gener : FOXC1 eller PITX2.
Klinisk kan man ikke se hvem som har PAX6-mutasjon og hvem som ikke har det. Kun gentesting kan avdekke dette.
Ved aniridi kan den ene kopien av PAX6 være slått ut, dette kalles haploinsuffiens. Et annet begrep som også er relevant i forhold til genetikk er dominant arvegang som betyr at dersom man arver et sykdomsbærende gen fra mor eller far så får man sykdommen. Dersom både PAX6 er slått ut og det inntilliggende kreftbremsende genet WT1 er slått ut så utvikles Wilms tumor, aniridi, genitourinale forandringer og psykisk utviklingshemming, dette kalles samlet for WAGR.
Hvordan kan genforandringene behandles?
Det forskes mye på genterapi og stamcelletransplantasjon. Begge disse behandlingene er kompliserte prosedyrer forbundet med risiko.
Ved genterapi endrer man på hovedoppskriften som man har blitt født med. Ved RNA-behandling derimot så endrer man på kopien som kroppen lager fra DNA. RNA gir opphavet til proteiner som er byggeklossene vi er satt sammen av. Ved å endre på RNA så endrer man kun på en kopi av hovedoppskirften og det er derfor trolig forbundet med færre komplikasjoner.
RNA-terapi – Ataluren. Det europeiske salgsnavnet er Translarna. Dette er et medikament som allerede finnes på markedet som er beregnet på en annen diagnose. (det er godkjent ved Duchennes muskeldystrofi)
1. Ataluren virker på det som kalles stopp-kodoner. Et stop-kodon er som et stoppskilt som gjør at tråden med RNA som går gjennom proteinprinteren stopper når det dukker opp et stop-kodon. Det vil si at de som har en Non-sense eller stop-kodon-mutasjon kanskje kan ha nytte av dette medikamentet. Det er forsket på mus i Canada og nå foregår det et forskningsprosjekt i Canada og USA på mennesker.
2. SMART-teknologi (spliceosome-mediated RNA transplicingteknologi). Dette er en teknikk hvor man setter inn den biten av genet som mangler.
Denne forskningen skjer for øyeblikket bare på mus.
Stoffskifteproblemer ved aniridi
Samlet sett er det høyere forekomst av overvekt, vansker med å få barn, cyster på eggstokkene og alvorlige former for eksem hos personer med aniridi enn i resten av befolkningen. Dette kan være relatert til stoffskiftet.
Hos mus med PAX6-mutasjoner har man funnet økt produksjon av hormonet TSH som produseres i skjoldbruskkjertelen.
Det må forskes mer for å se om man finner det samme hos mennesker som man har funnet hos mus.
Søvnvansker ved aniridi
PAX6 bidrar til utviklingen av konglekjertelen i hjernen. Konglekjertelen skiller ut melatonin – stoffet som regulerer døgnrytmen vår.
Melatonin finnes i tablettform, men problemet er at det er et hormon med svært kort levetid i tablettform. Det jobbes med å finne en måte å gjøre det enklere å lage medisiner som kan fungere godt.
Hornhinnen
Mange med aniridi opplever alvorlige plager fra øyets overflate – hornhinnen. Uklar hornhinne gir nedsatt syn.
Behandlingsmuligheter er:
- Eximer-PTK og keratoplastikk
- Boston-keratoprotese
Igjen er det viktig å huske at ved aniridi bør man i minst mulig grad foreta operative inngrep. Og når inngrep må gjøres er det viktig å bruke rett teknikk.
Limbale stamceller
Limbale stamceller finnes i ytterkantene av hornhinnen, og er viktige for at hornhinnen hele tiden kan fornye seg. Hornhinnen avhenger av gode limbale stamceller
Limbale stamceller kan transplanteres, men man er avhengig av sikker og god oppbevaring og transport.
Det er viktig å bruke gode undersøkelsesmetoder.
I dette arbeidet er samarbeid på tvers av landegrenser og kontinent avgjørende. Forskerne må overføre kunnskap de nå har på mus til mennesker.
Grå stær/katarakt
Grå stær finnes hyppigere ved aniridi og den oppstår ofte tidligere. 50-80% har grå stær ved 20 årsalderen. Noen fødes også med grå stær.
Etter operasjon er det økt risiko for fibrose, økt øyetrykk, plager fra øyets overflate og netthinneløsning.
Derfor – operer kun hvis det er nødvendig!
Grønn stær/glaukom
Øyets trykk er for høyt til at synsnerven har det bra. Økt trykk ved aniridi oppstår vanligvis i barnealder. Økt trykk behandles med øyedråper som har som bivirkning at hornhinnen påvirkes. Ved glaukom kan drenasjen fra øyet være endret og dette kan gjøre kirurgi vanskeligere.
En ny metode hvor man bruker ultralydbasert mikroskopi gir bedre resultater. Ullevål har også nå begynt med disse mikrokirurgiske teknikkene.
Ny forskning fra USA viser at glaukom kan utvikle seg uten at det er problemer i avløpssystemet. Årsaken kan da ligge i en nevrodegenerativ tilstand (synsnerven).
De som har hatt høyt trykk fra de er små av kan utvikle store øyne. Dette er et tegn på høyt trykk over tid.
Noen kan få netthinneavløsning. Ofte skjer dette hos dem som har hatt en operasjon. Symptomer på dette kan være at man ser/opplever legemer som svømmer rundt i synsfeltet, man kan få lynglimt som kommer og går, eller en ny skygge i ytterkanten av synsfeltet som ofte vil tilta over tid.. dette er heldigvis ikke vanlig.
WAGR syndrome og Wilms tumor
WAGR er et sjeldent syndrom hvor man stadig oppdager nye genetiske og kliniske varianter. WAGR kan forårsake BDNF-mutasjon. BDNF står for bran-derived neurotrophic factor. BDNF er et veksthormon i hjernen. Det påvirker nervecellene og er direkte involvert i langtidsminnet vårt. Man har vist at BNNF bidrar til å styre energibalansen vår via matlysten. Det påvirker hjernefunksjoner og gir nedsatt evne til å føle smerte.
Wilms tumor er den vanligste formen for ondartet nyresvulst hos barn. Flere store studier har sikret stadig bedre behandling. Mer enn 90% av pasientene med Wilms tumor kan i dag bli kurert. Standard behandling består i cellegift før operasjon og deretter etterbehandling avhengig av hvordan svulsten ser ut i mikroskopet og hvordan barnet reagerte på cellegiften i forkant av operasjonen.
Forskning på Wilms tumor ved aniridi har gitt verdifull kunnskap om hvordan tilstanden skal behandles.
Fra Kongsberg-prosjektene:
Øyeoverflaten er dekket av en tårefilm som beskytter øyet, og hindrer at det tørker ut. Den har flere lag. Ytterst er det en slags oljefilm, neste lag er et ganske tykt vannholdig lag som blant annet inneholder stoffer som beskytter mot infeksjon. Innerst er det et slimlag. På nesesiden av øyelokkene er det to kanaler som drenerer tårene videre ned i nesen.
Tørre øyne er ofte et symptom på hornhinnesykdom, og øker risikoen for utvikling av hornhinneproblemer ved aniridi. Tørre øyne skyldes ofte dårlig funksjon i talgkjertlene i øyelokkene (meibomske kjertler). De skal normalt avgi en klar fettvæske.
Når talgkjertlene ikke fungerer normalt, kan dette gi dårligere tårefilm og tørre øyne, og videre øke risikoen for skader og sykdom på hornhinnen. I Kongsberg-undersøkelsen undersøkte man talgkjertlene i øyelokket grundig for å få mer kunnskap om disse ved aniridi.
Tekst: Sølvi J. Ørstenvik
Bilde: Elin Tjomsland